Biogradska Gora nasjonalpark
Den minste og første nasjonalparken i Montenegro.
Part of the My Guide Network Since 2006 180+ destinations
Som den minste av Montenegros fem nasjonalparker, med et areal på 5 650 ha, ligger Biogradska Gora nasjonalpark i den nordøstlige delen av Montenegro, innenfor kommunene Kolašin, Mojkovac og Berane. Den dekker den sentrale delen av Bjelasica-massivet og er omgitt av de strie elvene Tara og Lim.
Parkens historie går tilbake til 1800-tallet, da Kolašin ble frigjort fra tyrkisk styre, og området som i dag utgjør nasjonalparken, ble gitt til prins Nikola. Han ble så imponert over områdets skjønnhet at han bestemte seg for å verne det, og kalte det «Knjažev Zabran», også kjent som «Branik» (som betyr «prinsens reservat»). Området ble bevart mens det var under beskyttelse av familien Petrović, men etter at kongen flyktet fra landet etter første verdenskrig og all eiendommen hans ble beslaglagt, ble området som snart skulle bli nasjonalpark, utsatt for ukontrollert hogst og ødeleggelser.
Den ble offisielt nasjonalpark i 1952 og var den første nasjonalparken i Montenegro. Den største delen av parken er et regnskogsreservat, Biogradska Gora, som sammen med regnskogen Perućica i Bosnia-Hercegovina og Białowieża-skogen i Polen er en av de siste gjenværende regnskogene i Europa. Reservatet er strengt vernet. Mange av trærne er over 500 år gamle, og de kan bli opptil 50 meter høye. For å beskytte regnskogen forbyr nasjonalparkloven fra 1978 hogst, samt all annen virksomhet som kan føre til at naturreservatet Biogradska Gora blir ødelagt.
Parken har 26 plantesamfunn med rundt 2 000 arter og underarter. Dyrelivet er også mangfoldig, med 200 fuglearter, 80 sommerfuglarter, 350 insektarter og typiske pattedyr. Mange endemiske arter lever også i området, takket være Bjelasica som en egen biogeografisk og økologisk enhet.
Bjelasica er kjent som et av de grønneste fjellområdene i Montenegro og har rikelig med vann, særlig innsjøer. Noen av de vakreste breinnsjøene ligger her, blant annet Biogradsko-sjøen, Pešića-sjøen, Ursulovačko-sjøen og Šiško-sjøen. Av alle innsjøene i Biogradska Gora nasjonalpark er Biogradsko-sjøen den største og mest storslåtte. Den ligger 1 094 meter over havet, er 1 100 meter lang og 410 meter bred, og har en gjennomsnittlig dybde på 4,5 meter. Innsjøen, som kjennetegnes av sin smaragdgrønne farge, tiltrekker seg mange besøkende som kan nyte den fascinerende atmosfæren.
Det finnes også en legende om hvordan innsjøen ble til. Der innsjøen ligger i dag, skal det ha vært en fruktbar åker som ble dyrket av to brødre. Brødrene delte alltid kornhøsten i to like deler, helt til de en høst ble uenige om avlingen. I et raseriutbrudd drepte den yngre broren den eldre, og moren deres, knust av sorg, forbannet den yngre sønnen. Det sies at kraften i forbannelsen rev opp åkeren der brødrene hadde samlet kornet, og ifølge legenden ble Biogradsko-sjøen til på dette stedet.
Dette kan du gjøre i parken:
Parkens historie går tilbake til 1800-tallet, da Kolašin ble frigjort fra tyrkisk styre, og området som i dag utgjør nasjonalparken, ble gitt til prins Nikola. Han ble så imponert over områdets skjønnhet at han bestemte seg for å verne det, og kalte det «Knjažev Zabran», også kjent som «Branik» (som betyr «prinsens reservat»). Området ble bevart mens det var under beskyttelse av familien Petrović, men etter at kongen flyktet fra landet etter første verdenskrig og all eiendommen hans ble beslaglagt, ble området som snart skulle bli nasjonalpark, utsatt for ukontrollert hogst og ødeleggelser.
Den ble offisielt nasjonalpark i 1952 og var den første nasjonalparken i Montenegro. Den største delen av parken er et regnskogsreservat, Biogradska Gora, som sammen med regnskogen Perućica i Bosnia-Hercegovina og Białowieża-skogen i Polen er en av de siste gjenværende regnskogene i Europa. Reservatet er strengt vernet. Mange av trærne er over 500 år gamle, og de kan bli opptil 50 meter høye. For å beskytte regnskogen forbyr nasjonalparkloven fra 1978 hogst, samt all annen virksomhet som kan føre til at naturreservatet Biogradska Gora blir ødelagt.
Parken har 26 plantesamfunn med rundt 2 000 arter og underarter. Dyrelivet er også mangfoldig, med 200 fuglearter, 80 sommerfuglarter, 350 insektarter og typiske pattedyr. Mange endemiske arter lever også i området, takket være Bjelasica som en egen biogeografisk og økologisk enhet.
Bjelasica er kjent som et av de grønneste fjellområdene i Montenegro og har rikelig med vann, særlig innsjøer. Noen av de vakreste breinnsjøene ligger her, blant annet Biogradsko-sjøen, Pešića-sjøen, Ursulovačko-sjøen og Šiško-sjøen. Av alle innsjøene i Biogradska Gora nasjonalpark er Biogradsko-sjøen den største og mest storslåtte. Den ligger 1 094 meter over havet, er 1 100 meter lang og 410 meter bred, og har en gjennomsnittlig dybde på 4,5 meter. Innsjøen, som kjennetegnes av sin smaragdgrønne farge, tiltrekker seg mange besøkende som kan nyte den fascinerende atmosfæren.
Det finnes også en legende om hvordan innsjøen ble til. Der innsjøen ligger i dag, skal det ha vært en fruktbar åker som ble dyrket av to brødre. Brødrene delte alltid kornhøsten i to like deler, helt til de en høst ble uenige om avlingen. I et raseriutbrudd drepte den yngre broren den eldre, og moren deres, knust av sorg, forbannet den yngre sønnen. Det sies at kraften i forbannelsen rev opp åkeren der brødrene hadde samlet kornet, og ifølge legenden ble Biogradsko-sjøen til på dette stedet.
Dette kan du gjøre i parken:
- Fjellklatring
- Fotturer
- Terrengsykling
- Ski og snowboard i vintersesongen på et av Montenegros beste skianlegg
- Urtehøsting
- Fluefiske
- Båtturer på Biogradsko-sjøen
- Gå turer og nyte parkens uberørte natur.
By Irena
