Historie og Kultur

Navnet Montenegro dukket for første gang opp i 1296 i et charter utstedt av den serbiske kongen Stefan Uroš II Milutin, av Nemanjić-dynastiet. Ifølge legenden kommer navnet Montenegro, eller Crna Gora, fra fjellskogene, som var så tette og mørke at de på avstand så ut som et svart fjell da spanske båter nærmet seg for å erobre en ny region.

Lenge før dette var Montenegro kjent som Illyria på 1000-tallet f.Kr., og under romertiden dukket stammen Dokleata opp på det som i dag er Montenegros territorium. Hovedstaden deres lå ikke langt fra dagens Podgorica og het Doklea. I middelalderen ble betegnelsen Duklja dannet ut fra dette navnet. Da Romerriket ble delt i 395, var nesten hele området som i dag utgjør Montenegro, en del av Østromerriket. I de påfølgende århundrene ble hele Balkanhalvøya utsatt for barbariske angrep som ødela historien til den romerske staten. Et stort antall byer ble ødelagt, deriblant Doklea.

Duklja, foto av Dani Nauke

Det slaviske folket ankom på 600-tallet. Duklja utviklet seg tidlig i middelalderen og ble sammen med de omkringliggende serbiske kystfyrstedømmene en del av den første serbiske staten, grunnlagt av prins Vlastimir på midten av 800-tallet. På den tiden var Duklja et av de mektigste fyrstedømmene på Balkan og ble styrt av Jovan Vladimir under den langvarige krigen mellom Det bysantinske riket og Det første bulgarske riket, da han kjempet for å sikre uavhengighet. Et opprør ledet av Stefan Vojislav fant sted i 1042 og førte til at Duklja ble uavhengig og at Vojislavljević-dynastiet ble opprettet. Duklja nådde sitt høydepunkt under Mihailo Vojislavljević, sønnen til Vojislav, som ble anerkjent som Rex Doklea – konge av Duklja. Dukljas makt begynte å avta på begynnelsen av 1100-tallet, etter at kong Bodin, sønnen til Mihailo, døde. Mens adelen kjempet om tronen, ble kongeriket svekket, og i 1186 ble det erobret av Stefan Nemanja og innlemmet i det serbiske kongeriket som en provins kalt Zeta. I 1331 ble den senere kong Dušan Nemanjić hersker over det serbiske kongeriket, forvandlet det til et imperium og tredoblet territoriet. Adelsfamilien Balšići fikk retten til å herske over Zeta. Men etter at kong Dušan døde og Det serbiske riket falt fra hverandre, kom Balšići i konflikt med en annen familie, Crnojevići, som også gjorde krav på Zeta. Til slutt kom Zeta, som nå ble omtalt som Montenegro, under Det osmanske rikets okkupasjon i 1499.
 

Under Det osmanske riket hadde Montenegro alltid en særstilling og beholdt et høyt nivå av selvstyre. Montenegrinerne var likevel misfornøyde med å være underlagt osmanene og gjorde gjentatte opprør mot tyrkerne. Det skulle gå flere århundrer før Montenegro fikk sin uavhengighet på Berlin-kongressen i 1878, da landet endelig ble anerkjent som en selvstendig stat, både de facto og de jure. Familien Petrović Njegoš, som ga Montenegro seks av landets sju herskere under osmansk tid, kjempet gjennom alle disse årene for å gjøre Montenegro til en fri og uavhengig stat, samtidig som den arbeidet for å forene Montenegro åndelig og politisk. I 1905 fikk Montenegro sin første grunnlov, og i 1910, da 50 år med styre over Montenegro ble markert, utropte Nikola Petrović seg selv til konge og opphøyde Montenegro til kongerike.

Maleriet «Såret montenegriner» av Paja Jovanović, foto fra Wikipedia.eng

Montenegro deltok i begge verdenskrigene på de alliertes side. Kort tid etter slutten på første verdenskrig ble Montenegro i 1919 ulovlig annektert av Serbia under den beryktede Podgorica-forsamlingen, da landet ble en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere.

Senere fikk dette kongeriket navnet Kongeriket Jugoslavia. Montenegro var da en av de seks delrepublikkene i den kommunistiske Sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFRJ), og hovedstaden ble Podgorica. I 1992 ble Jugoslavia oppløst, men Montenegro forble i union med Serbia, som etterfulgte Jugoslavia som Den føderale republikken Jugoslavia. Til slutt gjenopprettet Montenegro sin uavhengighet etter en folkeavstemning i 2006 og ble den suverene staten landet er i dag. Montenegro ble medlem av NATO i 2017 og startet forhandlingene med Den europeiske union i 2012. Forventningen er at Montenegro vil bli medlem av EU innen 2025. 

Det jugoslaviske flagget

Montenegros flagg i dag

Når vi snakker om Montenegros kultur, er landet rikt på kunst- og etnografiske samlinger og har omfattende arkiver med historiske dokumenter. Her finnes det noen fascinerende museer og utstillinger. I tillegg er dette et sted som er kjent for arkitekturen sin, med gamle klostre og middelalderfresker som har overlevd siden 900-tallet. Århundrer med osmansk og venetiansk herredømme har satt dype spor i Montenegros kultur, og sporene kan fortsatt ses i dag. I sør er det venetianske festningssystemet i de gamle byene langs Montenegros kyst og den typiske venetianske byggestilen mer fremtredende, i tillegg til praktfulle eksempler på sakral arkitektur. I de nordlige og sentrale delene av Montenegro (Podgorica, Bijelo Polje, Pljevlja, Berane) dominerer osmansk arkitektur, med klassiske osmanske bygninger, mange broer, moskeer og piazzaer. Alt dette har bidratt til Montenegros rike kulturliv i dag, som omfatter mange kulturarrangementer og festivaler. 

Tradisjonelle klær i Montenegro, foto av sanjamitrovic.me

Tradisjonelt håndverk i Montenegro omfatter treskjæring, veving av tekstiler og ikonmaling. Montenegro er også hjemsted for det eldste musikkinstrumentet som er funnet i Europa: en fløyte laget av bein som stammer helt fra eldre steinalder (paleolitikum).  Til tross for dette er tradisjonell montenegrinsk musikk, som fortsatt spilles i dag, faktisk kjent for «gusle», et tradisjonelt og autentisk montenegrinsk instrument som ligner litt på en fiolin. Mange av de beste instrumentmakerne lager dem med utseende som en vær, en hjort eller en hest. Mye av folkemusikken er nært knyttet til tradisjonell litteratur og folklore. 

Montenegrinerne har en sterk forteller- og litteraturtradisjon. Det første trykkeriet på Balkan ble faktisk opprettet her i Cetinje i 1493, noe som la grunnlaget for en rik litterær tradisjon. Den første kyrilliske boken, «Oktoih Prvoglasnik», ble trykt her. 

Petar II Petrović Njegoš er en av de mest innflytelsesrike dikterne fra 1800-tallet. Han etterlot seg en rik arv som montenegrinerne kan være stolte av, med sitt mest berømte verk «Gorski Vijenac».​

Petar II Petrović Njegoš, biskopen av Montenegro