Veliki Vitao Klatring

Forrige lørdag ble teamet vårt invitert til å delta på den fantastisk attraktive turen organisert av Nature Park Piva. Målet var både attraktivt og samtidig krevende - Veliki vitao-toppen, en av de høyeste i Montenegro og den høyeste i Piva-regionen. Veliki vitao tilhører den massive Bioc - Maglic - Volujak og ligger på en høyde av 2397 meter.

Teamarbeid

Turens startsted var byen Pluzine, en vakker liten by nord-vest i landet, som ligger ved Pivsko Lake - en kunstig innsjø laget av Piva-elven. Nå brukes den til det den ble laget for - å produsere elektrisk energi. Først kjørte vi i varebiler i omtrent 20 minutter opp til landsbyen Stabna, over byen. Der hentet vi lunsjpakker (tilveiebrakt av Naturpark) og vi begynte på turen. 


Pluzine

På det første stadiet nådde vi Lille Stabna-sjøen. Den er virkelig liten og ikke så dyp, men det er en attraktiv historie bak størrelsen, da den i 2005 flommet over på grunn av flommer og ble fylt med vann opp til skogen (se bildet).

Lille Stabna-sjøen - Foto av Mara Max

Etter en kort pause og etter at vi alle ankom dette stedet, fortsatte vi. Gruppen var ganske stor - omtrent 50 personer, hvorav de fleste var fagfolk innen fjellklatring og alpinisme: Lokalt fjellklubb Piva, klubber Visokogorci, Komovi, Bjelasica, Dzambas, Kom, Vjeverica, Montenegro tim. I tillegg var teamet vårt også der, etterfulgt av vennlige vertskap fra Naturpark Piva.

Ekspe ditionen fortsetter

Vårt neste stopp etter omtrent 25 minutters vandring på et ganske krevende terreng var Stor Stabna-sjø. Vi ble forbløffet over utsikten, hvor den 308 meter lange sjøen reflekterte fjelltopper på overflaten. Vi tok bilder og fortsatte å utforske og bestige. Målet vårt var fortsatt veldig fjernt, og vi ønsket ikke å miste tid.


Stor Stabna-sjø - Foto av Mara Max

Selfies ved Stor Stabna-sjø og Informasjonstavle (fortsatt mye å bestige :) ) - Foto av Mara Max

Fra den store sjøen hadde vi en flott klatring å håndtere, for å kunne nå neste stopp. Terrenget var krevende, siden vi var i skogen og jorden fortsatt var våt fra regnet og snøfallet. Men etter hvert som vi kom høyere, ble utsikten vakrere og vakrere.

Skogene mellom den store sjøen og Zemunica-kilden

Klatring opp til Zemunica-kilden 

Vårt neste stopp var på 1640 m høyde, kilden Zemunica. Vi drakk alle dette friske kalde vannet, spiste vår tilberedte lunsj og hadde en liten hvile. Ekspedisjonen fortsatte etter en stund, og vi visste vi bare måtte fokusere på vårt endelige mål. Været var ikke så bra, men der ved kilden håpet vi fortsatt at solen og vinden ville overvinne skyene og regnet.


Zemunica-kildens høyde

Zemunica-kilde

Matpause :)

Breathtaking View

Utsikt over Stor Stabna-sjø fra Zemunica-kilden - Foto av Mara Max

Det var ganske tydelig hvem som var fagfolk da vi fortsatte klatringen. Bevegelsestempoet var forskjellig mellom oss - rekreasjonsvandrere og dem - profesjonelle fjellklatrere. Terrenget ble hardere og hardere, og da vi nærmet oss toppen mistet vi rytmen ettersom værforholdene ble verre for hvert sekund. Merking av stien mot toppen er litt ekstrem, så vær oppmerksom hvis du bestemmer deg for å nå Veliki vitao, du må være i veldig god fysisk form, men også godt utstyrt med mat og varme klær. Så i tilfelle du tror du ikke har det nødvendige treningsnivået her, bør du be om en enklere løsning. 

Krucica-fjellet, på vei til toppen - Foto av Mara Max

Det er fortsatt snø igjen på denne høyden! Se på den fantastiske halv stein, halv gressbakken! - Foto av Mara Max

På en høyde av 2076 m ga vår lille gruppe opp, ettersom tåken var ekstremt tett og regnet ble sterkere. Vi følte oss kalde og kunne ikke fortsette. (sjekk videoen nederst på siden) Vi hadde en erfaren lokal mann, som hadde tilbrakt hele livet sitt i disse fjellene. Mr Mirko Vukovic guidet oss tilbake, ettersom resten av gruppen allerede var utenfor sikten vår, på vei mot Veliki vitao.

Mektige fjell - Foto av Mara Max

Vi klarte knapt å finne en vei mot den sterke vinden, og etter en og en halv time med gange var vi tilbake ved Zemunica-kilden. På denne høyden var regnet og vinden ikke så ille, så vi stoppet for å ta litt mat og vann før vi dro tilbake til sjøen for å vente på resten av gruppen.

Alt gikk bra, og Mr Mirko underholdt oss hele tiden med lokale historier og anekdoter fra Piva-regionen. Etter en litt lengre tur var vi tilbake ved Stor Stabna-sjø, og vår lille gruppe begynte å samle ved til bålet. Vi tente bålet med Mr Mirkos hjelp, og vi glemte straks hvor kaldt og vindfullt det var der oppe, da vi kunne tørke klærne, skoene og sokkene våre og nyte noen nye historier. 

Bålet er tent :) - Foto av Mara Max

Mr Mirko lærer gruppen vår hvordan man overlever i skogen :) - Foto av Mara Max

Etter en stund ankom resten av gruppen til sjøen. Halvparten av dem nådde toppen, blant dem vår kjære venn og direktør for Naturpark Piva, Mr Slobo Delic. Bra jobba, Slobo! :) De fortalte oss om det dårlige, alvorlige været som fanget dem rett ved toppen, og vi forklarte at vi opplevde det samme bare litt lavere enn dem.

Resten av gruppen ankommer til sjøen

Våre fjellklatrere på Veliki vitao-toppen

Vi fortsatte å gå, alle sammen, mot den lille sjøen, glade og prattende og gjenfortalte dagens eventyr. Varebilene tok oss tilbake til Pluzine, hvor vi alle sa farvel til neste gang og neste eventyr.